Digital versjon av blåboken Hvalsmoen ekserserplass 1893-1993

Boken ble utgitt i 1993 i forbindelse med 100-årsjubileet for Hvalsmoen som ekserserplass for Ingeniørvåpenet. Den beskriver hvordan Hvalsmoen utviklet seg fra et relativt ubebygd område ved Hønefoss til å bli Ingeniørvåpenets viktigste utdannings- og øvingssenter i Norge. Forfatterne Per Torblå og Nils Mellegaard følger utviklingen gjennom et helt århundre og forklarer hvordan politiske vedtak, militære behov, teknologisk utvikling og store nasjonale hendelser påvirket leiren og virksomheten der.

VIKIGE DELER AV HISTORIEN
Etableringen i 1893

Ingeniørtroppene hadde først tilhold på Helgelandsmoen, men forholdene der ble vurdert som mindre egnet, særlig for bro- og fergeøvelser. Stortinget vedtok derfor i 1893 å opprette en egen ekserserplass på Hvalsmoen.
Den nye leiren ble lagt ved Randselva, som ga gode muligheter for utdanning innen:
– brobygging
– samband
– feltarbeider
– ingeniørfaglige militære oppgaver

Utbygging av leiren

Hvalsmoen 1896

Boken beskriver hvordan soldater og avdelinger selv deltok i opparbeidelse av området. Gradvis kom:

  • depoter
  • forlegninger
  • verksteder
  • sykehus
  • badehus
  • magasinbygninger
  • de karakteristiske «spisshyttene»

Boken inneholder mange bilder og kart som viser utbygging av området. De har tjenestegjort på Hvalsmoen vil lett kunne kjenne igjen bygninger og områder.

Karakteristisk bygning fra den første tiden på Hvalsmoen – leirbytte eller spisshytte

Hvalsmoen ble etter hvert en omfattende militær installasjon og en viktig arbeidsplass og økonomisk faktor for lokalsamfunnet på Ringerike.

Krig og beredskap
Første og andre verdenskrig vies betydelig oppmerksomhet. Boken viser hvordan internasjonale konflikter påvirket virksomheten og utbyggingen av leiren. Under de store mobiliseringsperiodene fikk Hvalsmoen økt betydning som utdannings- og beredskapssenter.

Det er flere bilder som viser resultat av bombingen av leiren i aprildagene, tysk okkupasjon og Hvalsmoen som krigsfangeleir.

Bombing av Hvalsmoen leir i aprildagene. På bildet rester av bromateriell.
Tyske okkupanter på Hvalsmoen. (foto Ringerike Hjemmefrontmuseum)

Teknologisk utvikling

Et gjennomgående tema er hvordan Ingeniørvåpenet endret seg:

  • fra hestetrukket transport
  • til motoriserte avdelinger
  • fra enkle feltarbeider
  • til mer avansert militær ingeniørvirksomhet og sambandstjeneste.

Dermed blir boken også en historie om moderniseringen av Hæren gjennom 1900-tallet.

Hverdagsliv på Hvalsmoen

I tillegg til organisasjon og bygninger beskriver boken livet på leiren:

  • rekruttskoler
  • øvelser
  • befalsskoler
  • tradisjoner
  • kameratskap
  • forholdet til lokalsamfunnet
Landvernsbataljonens øvelser 1908. Spisebrakka i bakgrunnen
Fergeøvelser på Randselva ca 1935

Bokens budskap

Bokens hovedpoeng er at Hvalsmoen gjennom hundre år var mer enn en militærleir. Den var selve sentrum for utviklingen av det norske Ingeniørvåpenet og et viktig kompetansemiljø for utdanning av generasjoner av ingeniørsoldater og befal. Forfatterne viser hvordan summen av beslutninger, hendelser og teknologiske endringer gjorde Hvalsmoen til Ingeniørvåpenets sentrale øvelsesplass ved jubileet i 1993.

Boken er lettlest og med mange bilder gir den leseren en god oversikt over Hvalsmoen som ekserserplass fra 1893 til 1993.

Link til boken på nasjonalbiblioteket finnes her: Hvalsmoen ekserserplass 1893-1993



Nordisk stevne 2026 i Eksjö i Sverige

Svenskenes amfibiebro/ferge 400 (foto: Henning Skøien)

32 norske deltakere, hvorav 13 medlemmer fra IVSF, deltok på det nordiske stevnet for militære kameratforeninger i Eksjö i Sverige 9.–13. juni. Vertsavdeling var Göta ingeniørregiment, som tok imot over 150 deltakere fra Sverige, Finland, Danmark og Norge.

Programmet var variert og engasjerende, og ble svært godt mottatt. Allerede ved ankomst fikk de historieinteresserte en guidet omvisning i den velbevarte trehusbebyggelsen i gamlebyen i Eksjö. Dag to startet med oppstilling, marsj og en høytidelig mottakelse i Eksjö sentrum, arrangert av kommunen.

Gjennom uken fikk deltakerne et spennende innblikk i moderne militær kapasitet. Det ble vist fram omfattende ingeniørmateriell, og ingeniørtroppene demonstrerte sine oppgaver i praksis. Videre fikk vi en grundig orientering om det svenske forsvarets beredskap innen EOD/IED. Et av høydepunktene var en spektakulær oppvisning med jagerfly av typen JAS 39 Gripen, som demonstrerte Close Air Support. I tillegg fikk vi presentert Heimevernets oppgaver gjennom både informasjon og demonstrasjoner. Det ble også tid til et besøk ved et militærhistorisk museum.

Det faglige innholdet er en viktig del av slike stevner, men minst like viktig er den sosiale dimensjonen. Samværet på tvers av landegrensene bidrar til å styrke det nordiske fellesskapet. Hver kveld var det samlinger med god stemning, der erfaringer og historier ble delt på tvers av nasjonalitetene.

Stevnet ble rundet av med en høytidelig avslutningsmiddag. Her var det taler, blant annet fra lederen av forsvarskomiteen i den svenske riksdagen, samt hilsninger fra de nordiske landenes statsoverhoder.

Etter fire innholdsrike og vellykkede dager vendte en fornøyd norsk delegasjon hjem. Nå rettes blikket fremover mot neste nordiske stevne, som arrangeres på Kjevik i Kristiansand allerede i juni neste år.

Fornøyde deltagere fra IVSF

Besøk hos Ingeniørvåpnet i Rena leir

Nedlegging av krans ved minnesteinen.
Foto: Kåre Bækkevold

Nærmere 50 medlemmer fra Ingeniørvåpnets Soldatforening (IVSF), Forsvarets Seniorforbund avdeling Ingeniørvåpnet (FSFING) og FSF RHO på Helgelandsmoen besøkte Ingeniørvåpnet i Rena leir den 4. juni. Her ble vi tatt imot på en utmerket måte med et innholdsrikt og tradisjonelt program.

Dagen ble innledet med lunsj i messen, etterfulgt av en markering av Ingeniørvåpnets minnedag. Programmet videre inneholdt foredrag om våpenartens opprinnelse og historie, informasjon om Ingeniørskolens aktiviteter og et materielldisplay. Dagen ble rundet av med grilling og sosialt samvær sammen med både ansatte og vernepliktige.

Høydepunktet for mange var oppstillingen og markeringen ved minnesteinen for de falne ingeniørsoldatene fra andre verdenskrig (se bilde). Her stilte IVSF også i år med flagg- og fanevakt sammen med en representant fra Ingeniørskolen. Ingeniørinspektør, oberst Per Aslak Loso, holdt en tankevekkende tale der han trakk linjer fra dem som ofret livet for Norge i 1940, til dagens situasjon med økt trusselbilde og usikkerhet i Europa.

Det årlige besøket på Rena er en kjærkommen anledning til å opprettholde kontakten mellom oss som har avsluttet vår tjeneste, og de som i dag ivaretar Ingeniørvåpnets oppgaver og utvikling. Vi er allerede invitert tilbake til Rena i 2027, noe vi ser frem til med stor glede.
En stor takk til Ingeniørinspektøren og Ingeniørskolen for en flott dag!

Bilder fra 1940

Fenrik Olav Tjønneland dokumenterte med sitt kamera kampene i Sør-Norge i 1940. Disse bildene ble samlet i flere identiske fotoalbum og ett av albumene ble overlevert til Befalsmessen på Hvalsmoen 8 juli 1955 av daværende sjef IVSØ Oberst Fredrik Giertsen. Under et et eksempel på bilder fra albumet. Flere bilder skal legges ut

IVSF imponerte på NMKF skytekonkurranse

Under NMKFs årlige skytekonkurranse del I på Lygna 25 april imponerte IVSF med seier i både individuell klasse og i lagkonkurransen.
Per Håkon Bråthen (bildet) var beste skytter og med seg i lagkonkurransen hadde han Kjetil Nergaard, Knut Sortdal og Kjerst Ljønes Sortdal. 
Vi gratulerer, og ser fram til konkurransens del II i september!

Vellykket årsmøte gjennomført

Torsdag 26 mars 2026 ble årsmøte gjennomført på Hallingmessa på Helgelandsmoen. Vedlagt noen bilder (fotograf Helge lund)

Godt oppmøte på årsmøtet med 19 medlemmer tilstede

Fag sjef  Ingeniør: Fagsjef  Ingeniør, Oberst Per Aslak Loso, holdt en interessant brief hvor han informerte om status og videre utvikling i Ingeniørvåpnet.

 Kristian Wettern ble takket av etter 4 år som  nestleder i IVSF av formann Henning Skøien

Lenke til protokoll: Protokoll-arsmotet-2026.pdf

Digital versjon av blåboken Ingeniørtroppene 1888 – 1988


I Nasjonalbibliotekets Digitale Bibliotek er store deler av Ingeniørvåpnets historie samlet.
Blåboken «Ingeniørtroppene 1888-1988 som ble satt i pennen av Oblt Nils Mellegaard og utgitt til våpnets 100 års jubileum gir et godt inntrykk av våpnets 100 første år.
Trykk på lenken under som gir tilgang til blåboken «Ingeniørtroppene 1888-1988.

Test

Ingeniørbataljonenes leir på Helgelandsmoen ca 1890.
(bilde hentet fra boken «Hvalsmoen som ekserserplass 1893 – 1993).

Bygging av skanse på Helgelandsmoen ca 1890.
Bilde fra boken Ingeniørtroppene 1888-1988