Veiminne frisket opp

Har du kjørt over fjellet mellom Vågåmo og Lesja? I en veiskjæring langs denne strekningen finnes et minne fra en tid da ingeniørsoldater bygde beredskapsveier i norsk fjellheim. Nå er dette minnet pusset opp og fremstår som nytt.

Det var Kristoffer Hole som tok initiativet til å restaurere det falmede veiminnet, som opprinnelig ble malt rett på fjellveggen av ingeniørsoldater fra Hvalsmoen.

Slik så veiminnet ut før restaureringen startet. Tid og vær hadde satt tydelige spor, og informasjonen på berget var i ferd med å forsvinne.

Veien går over fjellet mellom Vågåmo og Lesja og fungerer som beredskapsvei dersom defileet og bruene i Rosten blir sprengt/ødelagt

Prosessen med å finne den originale «ingeniørblå» fargen har også vært en del av arbeidet. Selv om det ikke finnes en direkte RAL-kode tilgjengelig for den spesifikke blåfargen brukt i 1968, har Hole sørget for at minnet nå igjen står med farger som yter forarbeidet rettferdighet.

Da Hole startet restaureringen, var det originale merket preget av tidens tann og nær uleselig. Det ble først tolket som at arbeidet var utført i 1963, og merket ble malt med dette årstallet. Etter fullført restaurering kom det imidlertid nye opplysninger som viste at årstallet skulle være 1968. Heldigvis var det en smal sak å korrigere «3-tallet» til et «8-tall», slik at historien nå er korrekt gjengitt på berget.

Ingeniørvåpnets emblem og Brigadens elg har fått tilbake sin opprinnelige utstråling med frisk maling.

Minnet bærer årstallet for når arbeidet ble utført, samt elgen tilhørende Brigade Sør.

Brigade Sør ble oppsatt 1955. Avdelingen var originalt planlagt etablert som en stående brigade fra 1954 med navnet 11. brigade i Sør-Norge, men navnet ble endret til Brigaden i Sør-Norge (Brig S) fra 1 januar 1954. På grunn av forsinkelser ble opprettelsen først gjennomført 15 april 1955.

I 1965 gikk Brigaden i Sør-Norge fra å være en stående beredskapsavdeling over til mobiliseringsstatus etter 10 år som stående avdeling. Brigaden ble besluttet lagt ned fra 31 desember 2001. I regjeringens langtidsplan for årene 2025–2036 som ble publisert i april 2024, ble det foreslått at Hæren skulle utvides med to nye brigader (Brig S og Finnmarksbrigaden) i tillegg til den eksisterende Brigade N. Stortinget vedtok enstemmig dette 11. juni 2024.  

Veien som minnet markerer ble bygget av soldater fra Ingeniørkompaniet i samarbeid med lokale entreprenører. I blåbøkene» om Ingeniørvåpnet  som er digitalisert i Nasjonalbiblioteket og finnes det spor av arbeidet som skjedde i området på 6o tallet. (utklipp fra boken «Ingeniørtroppene»)

Vi takker Kristoffer Hole for initiativet til å bevare dette stykket av Ingeniørvåpnets historie. Det er gledelig å se at slike spor etter ingeniørsoldatenes innsats blir tatt vare på for ettertiden.

IVSF vant NMKF-skytingen 2026

Ingeniørvåpenets Skytterforening (IVSF) gikk til topps i den samlede lagkonkurransen under NMKF-skytingen 2026. Etter to stevner gjennom sesongen sikret IVSF sammenlagtseieren med 1044 poeng.

Årets avsluttende skyting ble arrangert på Hærland 19. september i regi av Norges Militære Kameratforeningers Forbund (NMKF). Resultatene fra Hærland ble lagt sammen med vårstevnet på Lygna, og ga grunnlaget for den endelige lag- og individuell rangeringen.

IVSF leverte sterke prestasjoner gjennom hele sesongen. I den samlede lagkonkurransen endte foreningen øverst på resultatlisten med 1044 poeng, foran Norske Dragoner (ND) med 1015 poeng og R-HV med 1000 poeng.

Også individuelt markerte IVSF-skytterne seg. Kjetil Nergaard ble beste skytter sammenlagt uavhengig av klasse med 266 poeng. På de neste plassene fulgte Per Håkon Bråthen og Knut Sortdal, begge fra IVSF med 262 poeng.

Resultatene viser bredde i laget og en sterk skytekultur i foreningen. Flere IVSF-skyttere plasserte seg høyt på de samlede resultatlistene, og bidro til at foreningen igjen kunne ta hjem lagseieren.

Vi gratulerer alle deltakerne med gode prestasjoner og takker NMKF og arrangørene for et vel gjennomført arrangement.


Faktaboks

NMKF-skytingen 2026 – sammenlagt lagkonkurranse

  1. IVSF – 1044 poeng
  2. ND – 1015 poeng
  3. R-HV – 1000 poeng

Topp 3 individuelt uavhengig av klasse

  1. Kjetil Nergaard (IVSF) – 266 poeng
  2. Per Håkon Bråthen (IVSF) – 262 poeng
  3. Knut Sortdal (IVSF) – 262 poeng

Krigshistorisk tur – kampene i Haugsbygd

Den 3. september arrangerte Norske Militære Kameraters Foreninger (NMKF) og Ingeniørvåpenets Soldatforening (IVSF) en ekskursjon til Ringerike for å lære mer om kampene i Haugsbygd i 1940. Totalt deltok 37 personer, hvorav en betydelig andel representerte IVSF.

Programmet startet på Hallingmessa på Helgelandsmoen, hvor president i NMKF, Johan Asmundvaag, ønsket velkommen. Deretter fulgte en kort markering for å minnes vår øverste krigsherre, Kong Harald Vs bortgang, før ordet ble gitt til pensjonert offiser Bjørn Heimsjø. Med sin omfattende innsikt guidet Heimsjø oss gjennom historien på en engasjerende og levende måte. Lokalhistoriker Gudmund Bakke bidro også med sin kompetanse gjennom deler av dagen.

For å gi en innledende oversikt ble Steinar Hybertsens dokumentarfilm «Da verdenskrigen kom til Ringerike» vist. Det bør nevnes at både Bjørn Heimsjø og Gudmund Bakke var sentrale bidragsytere til filmens manus. Dokumentaren fokuserer i stor grad på kampene i Haugsbygd, som var blant de mest dramatiske på Østlandet. Kampene var preget av intense trefninger, store materielle ødeleggelser og betydelige tap på både norsk og tysk side. Etter filmvisningen redegjorde Heimsjø i detalj for de militære beslutningene og utviklingen i dagene 15.–16. april 1940.

Etter lunsj reiste følget med buss via Hønefoss til Haugsbygd. Her pekte Heimsjø og Bakke ut sentrale steder for tyskernes fremrykning og de norske styrkenes oppholdende strid. Første stopp var Sætrang, hvor godt utsyn ga deltakerne grundig innsikt i hvordan trefningene utspilte seg. På en smal gårdsvei ved Sætrang oppsto et mindre uhell med bussen som førte til kjøreforbud, og selve befaringen ble derfor noe amputert. En erstatningsbuss kom imidlertid på plass, slik at vi fikk med oss deler av kampområdet – inkludert Borger og strekningen mellom Klekken og Lisletta mot Hønen – på vei tilbake til Hallingmessa.

Før avreise takket Henning Skøien, formann i IVSF, Bjørn Heimsjø for hans fremragende formidling av krigshistorien. Vi håper at NMKF, gjerne i samarbeid med IVSF, finner rom for en ny krigshistorisk tur også i 2027!

Bilde 1: Markering av Kong Harald V død (Foto Helge Lund)
Bilde 2: Lydhør forsamling på Hallingmessa (Foto Henning Skøien)
Bilde 3: Bjørn Heimsjø viser styrkenes plassering og bevegelser.
(Foto Henning Skøien)
Bilde 4: Befaring på Sætrang i Haugsbygd.
(Foto Henning Skøien)

Digital versjon av blåboken Hvalsmoen ekserserplass 1893-1993

Boken ble utgitt i 1993 i forbindelse med 100-årsjubileet for Hvalsmoen som ekserserplass for Ingeniørvåpenet. Den beskriver hvordan Hvalsmoen utviklet seg fra et relativt ubebygd område ved Hønefoss til å bli Ingeniørvåpenets viktigste utdannings- og øvingssenter i Norge. Forfatterne Per Torblå og Nils Mellegaard følger utviklingen gjennom et helt århundre og forklarer hvordan politiske vedtak, militære behov, teknologisk utvikling og store nasjonale hendelser påvirket leiren og virksomheten der.

VIKIGE DELER AV HISTORIEN
Etableringen i 1893

Ingeniørtroppene hadde først tilhold på Helgelandsmoen, men forholdene der ble vurdert som mindre egnet, særlig for bro- og fergeøvelser. Stortinget vedtok derfor i 1893 å opprette en egen ekserserplass på Hvalsmoen.
Den nye leiren ble lagt ved Randselva, som ga gode muligheter for utdanning innen:
– brobygging
– samband
– feltarbeider
– ingeniørfaglige militære oppgaver

Utbygging av leiren

Hvalsmoen 1896

Boken beskriver hvordan soldater og avdelinger selv deltok i opparbeidelse av området. Gradvis kom:

  • depoter
  • forlegninger
  • verksteder
  • sykehus
  • badehus
  • magasinbygninger
  • de karakteristiske «spisshyttene»

Boken inneholder mange bilder og kart som viser utbygging av området. De har tjenestegjort på Hvalsmoen vil lett kunne kjenne igjen bygninger og områder.

Karakteristisk bygning fra den første tiden på Hvalsmoen – leirbytte eller spisshytte

Hvalsmoen ble etter hvert en omfattende militær installasjon og en viktig arbeidsplass og økonomisk faktor for lokalsamfunnet på Ringerike.

Krig og beredskap
Første og andre verdenskrig vies betydelig oppmerksomhet. Boken viser hvordan internasjonale konflikter påvirket virksomheten og utbyggingen av leiren. Under de store mobiliseringsperiodene fikk Hvalsmoen økt betydning som utdannings- og beredskapssenter.

Det er flere bilder som viser resultat av bombingen av leiren i aprildagene, tysk okkupasjon og Hvalsmoen som krigsfangeleir.

Bombing av Hvalsmoen leir i aprildagene. På bildet rester av bromateriell.
Tyske okkupanter på Hvalsmoen. (foto Ringerike Hjemmefrontmuseum)

Teknologisk utvikling

Et gjennomgående tema er hvordan Ingeniørvåpenet endret seg:

  • fra hestetrukket transport
  • til motoriserte avdelinger
  • fra enkle feltarbeider
  • til mer avansert militær ingeniørvirksomhet og sambandstjeneste.

Dermed blir boken også en historie om moderniseringen av Hæren gjennom 1900-tallet.

Hverdagsliv på Hvalsmoen

I tillegg til organisasjon og bygninger beskriver boken livet på leiren:

  • rekruttskoler
  • øvelser
  • befalsskoler
  • tradisjoner
  • kameratskap
  • forholdet til lokalsamfunnet
Landvernsbataljonens øvelser 1908. Spisebrakka i bakgrunnen
Fergeøvelser på Randselva ca 1935

Bokens budskap

Bokens hovedpoeng er at Hvalsmoen gjennom hundre år var mer enn en militærleir. Den var selve sentrum for utviklingen av det norske Ingeniørvåpenet og et viktig kompetansemiljø for utdanning av generasjoner av ingeniørsoldater og befal. Forfatterne viser hvordan summen av beslutninger, hendelser og teknologiske endringer gjorde Hvalsmoen til Ingeniørvåpenets sentrale øvelsesplass ved jubileet i 1993.

Boken er lettlest og med mange bilder gir den leseren en god oversikt over Hvalsmoen som ekserserplass fra 1893 til 1993.

Link til boken på nasjonalbiblioteket finnes her: Hvalsmoen ekserserplass 1893-1993



Nordisk stevne 2026 i Eksjö i Sverige

Svenskenes amfibiebro/ferge 400 (foto: Henning Skøien)

32 norske deltakere, hvorav 13 medlemmer fra IVSF, deltok på det nordiske stevnet for militære kameratforeninger i Eksjö i Sverige 9.–13. juni. Vertsavdeling var Göta ingeniørregiment, som tok imot over 150 deltakere fra Sverige, Finland, Danmark og Norge.

Programmet var variert og engasjerende, og ble svært godt mottatt. Allerede ved ankomst fikk de historieinteresserte en guidet omvisning i den velbevarte trehusbebyggelsen i gamlebyen i Eksjö. Dag to startet med oppstilling, marsj og en høytidelig mottakelse i Eksjö sentrum, arrangert av kommunen.

Gjennom uken fikk deltakerne et spennende innblikk i moderne militær kapasitet. Det ble vist fram omfattende ingeniørmateriell, og ingeniørtroppene demonstrerte sine oppgaver i praksis. Videre fikk vi en grundig orientering om det svenske forsvarets beredskap innen EOD/IED. Et av høydepunktene var en spektakulær oppvisning med jagerfly av typen JAS 39 Gripen, som demonstrerte Close Air Support. I tillegg fikk vi presentert Heimevernets oppgaver gjennom både informasjon og demonstrasjoner. Det ble også tid til et besøk ved et militærhistorisk museum.

Det faglige innholdet er en viktig del av slike stevner, men minst like viktig er den sosiale dimensjonen. Samværet på tvers av landegrensene bidrar til å styrke det nordiske fellesskapet. Hver kveld var det samlinger med god stemning, der erfaringer og historier ble delt på tvers av nasjonalitetene.

Stevnet ble rundet av med en høytidelig avslutningsmiddag. Her var det taler, blant annet fra lederen av forsvarskomiteen i den svenske riksdagen, samt hilsninger fra de nordiske landenes statsoverhoder.

Etter fire innholdsrike og vellykkede dager vendte en fornøyd norsk delegasjon hjem. Nå rettes blikket fremover mot neste nordiske stevne, som arrangeres på Kjevik i Kristiansand allerede i juni neste år.

Fornøyde deltagere fra IVSF

Besøk hos Ingeniørvåpnet i Rena leir

Nedlegging av krans ved minnesteinen.
Foto: Kåre Bækkevold

Nærmere 50 medlemmer fra Ingeniørvåpnets Soldatforening (IVSF), Forsvarets Seniorforbund avdeling Ingeniørvåpnet (FSFING) og FSF RHO på Helgelandsmoen besøkte Ingeniørvåpnet i Rena leir den 4. juni. Her ble vi tatt imot på en utmerket måte med et innholdsrikt og tradisjonelt program.

Dagen ble innledet med lunsj i messen, etterfulgt av en markering av Ingeniørvåpnets minnedag. Programmet videre inneholdt foredrag om våpenartens opprinnelse og historie, informasjon om Ingeniørskolens aktiviteter og et materielldisplay. Dagen ble rundet av med grilling og sosialt samvær sammen med både ansatte og vernepliktige.

Høydepunktet for mange var oppstillingen og markeringen ved minnesteinen for de falne ingeniørsoldatene fra andre verdenskrig (se bilde). Her stilte IVSF også i år med flagg- og fanevakt sammen med en representant fra Ingeniørskolen. Ingeniørinspektør, oberst Per Aslak Loso, holdt en tankevekkende tale der han trakk linjer fra dem som ofret livet for Norge i 1940, til dagens situasjon med økt trusselbilde og usikkerhet i Europa.

Det årlige besøket på Rena er en kjærkommen anledning til å opprettholde kontakten mellom oss som har avsluttet vår tjeneste, og de som i dag ivaretar Ingeniørvåpnets oppgaver og utvikling. Vi er allerede invitert tilbake til Rena i 2027, noe vi ser frem til med stor glede.
En stor takk til Ingeniørinspektøren og Ingeniørskolen for en flott dag!

IVSF imponerte på NMKF skytekonkurranse

Under NMKFs årlige skytekonkurranse del I på Lygna 25 april imponerte IVSF med seier i både individuell klasse og i lagkonkurransen.
Per Håkon Bråthen (bildet) var beste skytter og med seg i lagkonkurransen hadde han Kjetil Nergaard, Knut Sortdal og Kjerst Ljønes Sortdal. 
Vi gratulerer, og ser fram til konkurransens del II i september!

Vellykket årsmøte gjennomført

Torsdag 26 mars 2026 ble årsmøte gjennomført på Hallingmessa på Helgelandsmoen. Vedlagt noen bilder (fotograf Helge lund)

Godt oppmøte på årsmøtet med 19 medlemmer tilstede

Fag sjef  Ingeniør: Fagsjef  Ingeniør, Oberst Per Aslak Loso, holdt en interessant brief hvor han informerte om status og videre utvikling i Ingeniørvåpnet.

 Kristian Wettern ble takket av etter 4 år som  nestleder i IVSF av formann Henning Skøien

Lenke til protokoll: Protokoll-arsmotet-2026.pdf