Veiminne frisket opp

Har du kjørt over fjellet mellom Vågåmo og Lesja? I en veiskjæring langs denne strekningen finnes et minne fra en tid da ingeniørsoldater bygde beredskapsveier i norsk fjellheim. Nå er dette minnet pusset opp og fremstår som nytt.

Det var Kristoffer Hole som tok initiativet til å restaurere det falmede veiminnet, som opprinnelig ble malt rett på fjellveggen av ingeniørsoldater fra Hvalsmoen.

Slik så veiminnet ut før restaureringen startet. Tid og vær hadde satt tydelige spor, og informasjonen på berget var i ferd med å forsvinne.

Veien går over fjellet mellom Vågåmo og Lesja og fungerer som beredskapsvei dersom defileet og bruene i Rosten blir sprengt/ødelagt

Prosessen med å finne den originale «ingeniørblå» fargen har også vært en del av arbeidet. Selv om det ikke finnes en direkte RAL-kode tilgjengelig for den spesifikke blåfargen brukt i 1968, har Hole sørget for at minnet nå igjen står med farger som yter forarbeidet rettferdighet.

Da Hole startet restaureringen, var det originale merket preget av tidens tann og nær uleselig. Det ble først tolket som at arbeidet var utført i 1963, og merket ble malt med dette årstallet. Etter fullført restaurering kom det imidlertid nye opplysninger som viste at årstallet skulle være 1968. Heldigvis var det en smal sak å korrigere «3-tallet» til et «8-tall», slik at historien nå er korrekt gjengitt på berget.

Ingeniørvåpnets emblem og Brigadens elg har fått tilbake sin opprinnelige utstråling med frisk maling.

Minnet bærer årstallet for når arbeidet ble utført, samt elgen tilhørende Brigade Sør.

Brigade Sør ble oppsatt 1955. Avdelingen var originalt planlagt etablert som en stående brigade fra 1954 med navnet 11. brigade i Sør-Norge, men navnet ble endret til Brigaden i Sør-Norge (Brig S) fra 1 januar 1954. På grunn av forsinkelser ble opprettelsen først gjennomført 15 april 1955.

I 1965 gikk Brigaden i Sør-Norge fra å være en stående beredskapsavdeling over til mobiliseringsstatus etter 10 år som stående avdeling. Brigaden ble besluttet lagt ned fra 31 desember 2001. I regjeringens langtidsplan for årene 2025–2036 som ble publisert i april 2024, ble det foreslått at Hæren skulle utvides med to nye brigader (Brig S og Finnmarksbrigaden) i tillegg til den eksisterende Brigade N. Stortinget vedtok enstemmig dette 11. juni 2024.  

Veien som minnet markerer ble bygget av soldater fra Ingeniørkompaniet i samarbeid med lokale entreprenører. I blåbøkene» om Ingeniørvåpnet  som er digitalisert i Nasjonalbiblioteket og finnes det spor av arbeidet som skjedde i området på 6o tallet. (utklipp fra boken «Ingeniørtroppene»)

Vi takker Kristoffer Hole for initiativet til å bevare dette stykket av Ingeniørvåpnets historie. Det er gledelig å se at slike spor etter ingeniørsoldatenes innsats blir tatt vare på for ettertiden.

Digital versjon av blåboken Hvalsmoen ekserserplass 1893-1993

Boken ble utgitt i 1993 i forbindelse med 100-årsjubileet for Hvalsmoen som ekserserplass for Ingeniørvåpenet. Den beskriver hvordan Hvalsmoen utviklet seg fra et relativt ubebygd område ved Hønefoss til å bli Ingeniørvåpenets viktigste utdannings- og øvingssenter i Norge. Forfatterne Per Torblå og Nils Mellegaard følger utviklingen gjennom et helt århundre og forklarer hvordan politiske vedtak, militære behov, teknologisk utvikling og store nasjonale hendelser påvirket leiren og virksomheten der.

VIKIGE DELER AV HISTORIEN
Etableringen i 1893

Ingeniørtroppene hadde først tilhold på Helgelandsmoen, men forholdene der ble vurdert som mindre egnet, særlig for bro- og fergeøvelser. Stortinget vedtok derfor i 1893 å opprette en egen ekserserplass på Hvalsmoen.
Den nye leiren ble lagt ved Randselva, som ga gode muligheter for utdanning innen:
– brobygging
– samband
– feltarbeider
– ingeniørfaglige militære oppgaver

Utbygging av leiren

Hvalsmoen 1896

Boken beskriver hvordan soldater og avdelinger selv deltok i opparbeidelse av området. Gradvis kom:

  • depoter
  • forlegninger
  • verksteder
  • sykehus
  • badehus
  • magasinbygninger
  • de karakteristiske «spisshyttene»

Boken inneholder mange bilder og kart som viser utbygging av området. De har tjenestegjort på Hvalsmoen vil lett kunne kjenne igjen bygninger og områder.

Karakteristisk bygning fra den første tiden på Hvalsmoen – leirbytte eller spisshytte

Hvalsmoen ble etter hvert en omfattende militær installasjon og en viktig arbeidsplass og økonomisk faktor for lokalsamfunnet på Ringerike.

Krig og beredskap
Første og andre verdenskrig vies betydelig oppmerksomhet. Boken viser hvordan internasjonale konflikter påvirket virksomheten og utbyggingen av leiren. Under de store mobiliseringsperiodene fikk Hvalsmoen økt betydning som utdannings- og beredskapssenter.

Det er flere bilder som viser resultat av bombingen av leiren i aprildagene, tysk okkupasjon og Hvalsmoen som krigsfangeleir.

Bombing av Hvalsmoen leir i aprildagene. På bildet rester av bromateriell.
Tyske okkupanter på Hvalsmoen. (foto Ringerike Hjemmefrontmuseum)

Teknologisk utvikling

Et gjennomgående tema er hvordan Ingeniørvåpenet endret seg:

  • fra hestetrukket transport
  • til motoriserte avdelinger
  • fra enkle feltarbeider
  • til mer avansert militær ingeniørvirksomhet og sambandstjeneste.

Dermed blir boken også en historie om moderniseringen av Hæren gjennom 1900-tallet.

Hverdagsliv på Hvalsmoen

I tillegg til organisasjon og bygninger beskriver boken livet på leiren:

  • rekruttskoler
  • øvelser
  • befalsskoler
  • tradisjoner
  • kameratskap
  • forholdet til lokalsamfunnet
Landvernsbataljonens øvelser 1908. Spisebrakka i bakgrunnen
Fergeøvelser på Randselva ca 1935

Bokens budskap

Bokens hovedpoeng er at Hvalsmoen gjennom hundre år var mer enn en militærleir. Den var selve sentrum for utviklingen av det norske Ingeniørvåpenet og et viktig kompetansemiljø for utdanning av generasjoner av ingeniørsoldater og befal. Forfatterne viser hvordan summen av beslutninger, hendelser og teknologiske endringer gjorde Hvalsmoen til Ingeniørvåpenets sentrale øvelsesplass ved jubileet i 1993.

Boken er lettlest og med mange bilder gir den leseren en god oversikt over Hvalsmoen som ekserserplass fra 1893 til 1993.

Link til boken på nasjonalbiblioteket finnes her: Hvalsmoen ekserserplass 1893-1993



Bilder fra 1940

Fenrik Olav Tjønneland dokumenterte med sitt kamera kampene i Sør-Norge i 1940. Disse bildene ble samlet i flere identiske fotoalbum og ett av albumene ble overlevert til Befalsmessen på Hvalsmoen 8 juli 1955 av daværende sjef IVSØ Oberst Fredrik Giertsen. Under et et eksempel på bilder fra albumet. Flere bilder skal legges ut

Digital versjon av blåboken Ingeniørtroppene 1888 – 1988


I Nasjonalbibliotekets Digitale Bibliotek er store deler av Ingeniørvåpnets historie samlet.
Blåboken «Ingeniørtroppene 1888-1988 som ble satt i pennen av Oblt Nils Mellegaard og utgitt til våpnets 100 års jubileum gir et godt inntrykk av våpnets 100 første år.
Trykk på lenken under som gir tilgang til blåboken «Ingeniørtroppene 1888-1988.

Test

Ingeniørbataljonenes leir på Helgelandsmoen ca 1890.
(bilde hentet fra boken «Hvalsmoen som ekserserplass 1893 – 1993).

Bygging av skanse på Helgelandsmoen ca 1890.
Bilde fra boken Ingeniørtroppene 1888-1988